Et historisk tilbakeblikk på Saltvern skolekrets

I 1950 ble mesteparten av Hernes ekspropiert til flyplass, og skolen kom inn under dette området. Etter tilskynnelse fra Forsvarsdepartementet valgte kommunen å selge huset for ekspropriasjonstaksten, 340.000 kroner i stedet for å rive det.

I Rønvik hadde småskolen i lang tid vært holdt hos Arnt Holm, men barnetallet vokste slik at det ble nødvendig å finne andre lokaler. Alt i 1928 ble det derfor leid et rom i et stort forsamlingshus, Rønvik Vel, for en klasse.
I 1931 ble det leid et rom til, det gamle lokalet hos Holm ble da sagt opp.

Også i storskolen ble barnetallet omkring 1920-årene så stort at flere klasser måtte parallelldeles. Dermed ble det gamle skolehuset i Saltvern (Kirkekretsen) for lite, og det ble leid rom i kommunelokalet på Bodøgård. Samtidig ble det planlagt et nytt skolehus i kretsen og tomt ble valgt ut på Mellommyra, litt nord for Alberthaugen.
I 1937 vedtok både skolestyret og kommunestyret planene for nyskolen.

Men nå oppsto ei tomtestrid. Og da det i tillegg kom påbud om at huset, på grunn av beliggenhet og størrelse ikke kunne bygges i tre, men i mur, ble det hele forsinket inntil krigen kom og satte en stopp for alt.

Krigen 1940-45
Under krigen 1940-45 hadde tyskerne mange soldater samlet i Bodin. De bygde mange brakker, men rekvirerte etterhvert flere og flere private hus. Det gikk ikke lang tid før turen kom til skolehusene, det ene etter det andre.

I mai 1941 rekvirerte de Saltvern skole, samtidig som de antydet at det var tvilsomt om huset kunne bli stående. Alt før var de rykket inn i det leide lokalet Ronvik Vel, og småskolen var igjen flyttet til Holm.

Ved begynnelsen av 1943 var også Hernes, Støver, Løding, Godøynes, Knaplund og Festvåg skoler opptatt av tyske soldater. Men takket være en enestående forståelse og offervilje fra private kunne skolen likevel holdes gående på alle disse stedene.

Tyskerbrakke ved Rensåsen, brukt til skolebygning under krigen.

Holmgården i Rønvik

Det ble skolt i kommunelokalet på Bodøgård til det brant i 1941, på Landbruksskolen inntil tyskerne også tok den, i to laboratorierom på Forsøksgården under en låve med et grissent golv, slik at det drysset ned i "skolestua".

Ellers omkring i kommunen ble det holdt skole i private stuer som beredvillig ble stilt til rådighet. Enkelte steder måtte kravene settes noe ned og lesetida reduseres. Der det ikke var tyskere gikk skolen så å si normalt.

Men på grunn av lærernes motstand mot tyskernes forsøk på nazifisering i skolen sto skolen i Bodin stille fra 27. februar til begynnelsen av mai 1942, og mange lærere ble arrestert.

Etter 1945
Da krigen sluttet, og tyskerne forlot skolehusene, var disse i en sørgelig forfatning. Golvene var nedslitte, veggene skamferte og dører slått i stykker. Innbo, materiell og andre ting, som ikke var blitt flyttet, var ødelagt eller forsvunnet. Gjerder var revet eller fjernet og flaggstenger brukket. Piggtråd og all slags skrammel fylte opp på leikeplassene. Ammunisjon og forskjellige salgs sprenglegemer lå henslengt rundt om og var en stadig fare for barna.
Det tok likevel ikke svært lang tid før de verste skadene var utbedret, og elevene atter kunne samles i sine gamle skoler.

Skolene måtte ofte finne provisoriske lokaler. Her undervises på et loft - eller kanskje det er en låve.